Norges mobbere

Jeg blir så ufattelig kvalm og provosert av mobbingen som foregår i forskjellige kommentarfelt til nettaviser, forum osv.  Det som sjokkerer meg mest er at dette er voksne mennesker, eller unge voksne som slenger dritt og kvalme, å vi snakker om mobbing blant unge, at det er et problem? Jeg har lenge latt meg provosere av ting jeg leser i i kommentarfeltet men det var den artikkel om Nano som fikk meg til å tenne alle pluggene.  

                                

Sitter ikke vi å forteller barna våre fra de er små at det er OK og være annerledes? At man alltid skal være seg sev? Er det ikke det vi sier til våre barn? Så kan vi igjen angripe denne jenta som er seg selv, og ja, som er annerledes? Snakker vi ikke mot oss selv og våre meninger? Er det da ikke sånn at vi lyver til barna våre? For det er jo egentlig ikke greit og være annerledes, det er jo egentlig ikke greit å være seg selv? 

Tenker ikke folk på hvor mange som blir direkte rammet av drittkommentarene som kommer på nettet, jeg ser folk heie frem dritt, jeg ser folk skape mobbere, jeg ser voksne foreldre som mobber en ung voksen, hvordan hadde du reagert hvis dette var ditt barn? Hvordan hadde du reagert hvis noen hadde heiet frem en mobber som mobbet ditt barn på nettet? Faen, VOKSNE mennesker, jeg blir direkte kvalm av oppførselen deres. Vi lever faktisk i 2016, er det ikke "annerledes" akseptert enda? 

Nå må voksne mennesker sette en stopper for denne dritten, vi voksne skaper neste generasjon å vil vi virkelig at samfunnet skal være så fylt med hat? Vil vi at våre barn og barnebarn skal oppleve dritt på nett? Sett dere gjerne ned å tenk på hvem som skaper mobbing, hvem skaper hets på nett? Jo det er VI VOKSNE mennesker, det er faen med vi som er problemet, nå må det sannelig bli stopp på dette snart.. Jeg gruer meg til min sønn blir gammel nok til å være på nettet, jeg gruer meg til han skal oppleve dritt på nett å jeg gruer meg til han får se hvor lite voksen vi voksne mennesker er........ 

Nei, jeg sitter ikke "bare"i kassen på Rema

Klokken har allerede blitt alt for masse, 01.50 for og være helt korrekt, Idag hadde jeg seinvakt,noe som betyr at jeg jobber fra 15.15-23-15 men jeg er sjeldent ute av døren før klokken er rundt 23.20, ja, jeg jobber forresten i "kassen" på Rema. Tidligere ikveld ble jeg oppmerksom på DETTE innlegget skrevet på DENNE bloggen som omhandlet oss som sitter "i kassen " rettere sagt ( en hyllest til deg som sitter i kassen ) Dette innlegget ble jeg veldig glad for og det er alltid gøy at yrket mitt ( som mange mener en en dritt jobb ) blir satt i lyset, jeg føler folk vet veldig lite. Først så må jeg fortelle at det er ingen som MÅ sitte bak kassen på Rema, Ica, Bunnpris mm, det er veldig få av oss som vil jobbe en plass hvor de ikke trives, det er da mange jobber og mange yrker der ute i verden så det er absolutt ikke en tvang for noen og jobbe bak kassen i butikk. Når jeg er inne på det populære ordet  " bak kassen ", HVORFOR skrive på den måten? Hvorfor skal man alltid dra frem den kassen når man omtaler butikkarbeid? 

Tror dere virkelig at jeg som jobber på Rema bare sitter i den kassen? Det og sitte i kassen er en del av vår jobb, som det og gi medisiner til eldre er en del av din jobb, skal vi da kunne si at du "medisinerer" de eldre? Hører dere hvor dumt det høres ut?  Jeg synes ikke det er greit at butikkarbeid blir koblet opp med det og sitte i kassen da det er noe vi gjør halve jobbdagen vår eller mindre, det er utrolig masse som skjer i en butikk iløpet av dagen, vi er flere mennesker som er å jobb på samme tid og vi har alle vårt ansvarsområde. 

En arbeidsdag for meg som sitter i kassa på Rema er og bestille frukt og blomster, svinner, ta bort dårlig frukt slik at du kan få en fin frukt, jeg svarer på telefonen, jeg rydder, jeg tømmer søppel, jeg fyller ut mer frukt, jeg rydder på frukt lageret, jeg undersøker ting for deg, ja, jeg sitter i kassen. Dette er en helt vanlig dag for meg å jobb, det er fullt kjør hele dagen, masse kunder, masse varer, dere vil ikke tro hvor mye jobb det er i en butikk. Idag tok jeg forresten nesten 16.000 skritt på en dag, det sier litt om hvor mye jeg går iløpet av dagen. 

Ja, vi har også en utfordrende jobb, vi som jobber i butikk.. Tenk hvis du har en skikkelig dårlig dag hjemme, ting har skjedd, du må på jobb og smile hele dagen selv om du kanskje ikke har det så greit, du får hodepine, du må gjøre det du kan og smile og ikke la det påvirke kundene dine. Overalt finnes det kunder som ikke alltid har humøret med seg, man har selvfølgelig kunder som blåser ut problemene sine mot deg, men vi har også de fantastiske kundene, de som gir deg en klapp på skulderen når du gjør noe fint for dem, de eldre som er så urolig takknemlig når du pakker for dem, den lille gutten som manglet 1 krone til en is og du tar opp en en-kroning fra lommen og sier det går greit, det finnes 99 glade og fornøyde kunder og 1% mindre glade kunder. 

Det jeg vil frem til i avsnittet over er hvor mange forskjellige mennesker vi håndterer til enhver tid, vi er litt som politiet, vi må alltid vurdere en person før vi gjør eller sier noe, 
Nå når jeg skriver har jeg gått fra et alvorlig uttrykk til å sitte og smile for meg selv, det er da jeg vet at jeg elsker det jeg gjør, jeg elsker det jeg gjør når jeg smiler når jeg skriver om det, jeg er solt av jobben  min.  Vi som jobber i butikk er så mye mer enn bare hun som sitter i "kassen" vi er pakkehjelp, barnevakt, psykolog, samtalepartner, støtter, løper, vasker, listen er uendelig. 



Det er en liten ting til jeg vil dele før jeg avslutter og tar kveld, HVORFOR blir alltid lønnen vår tatt opp når det blir snakk om butikkjobb? Jeg skjønner det ikke. Er det bare jeg som har blitt oppdratt til og tenke at det er trivsel som er viktig ikke lønnen, hva hadde du valgt av disse. 

1. Du tjener gode penger men mistrives på jobb?
2. Du trives på jobb og tjener kanskje litt mindre enn gjennomsnittet?

Jeg skal være ærlig og fortelle at jeg ikke har undersøkt hva snittlønnen ligger på, eller, jeg måtte sjekk, skjønte lite men ser t jeg ligger litt under gjennomsnittet men da jobber jeg på 80%. Jeg er uansett veldig fornøyd med lønnen min, jeg føler jeg får det jeg fortjener ettersom jeg ikke har utdannelse eller fagbrev. I mine øyne vil jeg si at jeg tjener godt som butikkmedarbeider.

Jeg håper du fikk lest innlegget og at du kanskje sitte igjen med et litt annet inntrykk av oss som sitter " bak kassen" mht hva vi gjør iløpet av arbeidsdagen vår. Jeg snakker nok på vegne av mange tunsen om jeg forteller at det er fint om dere kan omtale oss som "butikkmedarbeidere VS Kasse "dame" ;)

Nå MÅ jeg absolutt ta kveld, jeg har en sønn som skal på SFO i morgen, en hund som skal luftes så skal jeg på jobb på min fantastiske arbeidsplass som er REMA 1000 med fantastiske kollega-er, jeg skal gjøre livet til de eldre litt lettere, jeg skal få folk til og smile, jeg skal være en god ansatt:)

 

* LIK innlegget hvis du jobber i butikk * :)

Hvorfor drikker du ikke alkohol?

Hei på deg!

Nå som Mikael er på besøk hos naboen tenkte jeg at jeg skulle dele en opplevelse jeg hadde når jeg var i Bulgaria på ferie med min sønn på 6 år.  jeg vet ikke med andre men nå når vi var på ferie spiste vi kun på hotellets utested, en av to utesteder, grunnen var nok den at Mikael trivedes best rundt på hotellets kompleks noe som selvfølgelig var helt greit for meg også. Ettersom jeg og Mikael spiste mat på den restauranten flere ganger om dagen ble de ansatte veldig kjent på oss, og hva vi ville bestille ettersom vi spiste mye av det samme under hele oppholdet. Denne restaurant het Black peral og lå ved det miste bassenget som også hadde de fleste vannskliene. 



Vi satt oss ned og bestilte mat, etter en liten stund fikk vi servert nydelig pizza fra vår utrolige hyggelige servitør. Selvfølgelig drikker vi til maten, og vi bestilte alltid to flasker cola, og to flasker vann. Denne dagen brukte vi god til når vi spiste og servitøren kom og spurte om jeg ville ha en Vodka mens jeg ventet, jeg svarte Nei og servitøren så rart på meg og spurte meg om hvorfor jeg ikke drikker? - Før det første så har vel ingen noen med det å gjøre, og for det andre så syntes jeg han reagerte på en måte som gjorde at jeg følte litt ubehag, følte han så rart på meg ettersom jeg takket nei til Vodka, og det faktum at jeg ikke drikker. Jeg forklarte situasjonen og sa at jeg aldri drikker når jeg er med barn, det er bare sånn jeg er, min tanke er nemlig det at man skal ikke drikke alkohol i nærheten av  barn. Servitøren måtte jo selvfølgelig spørre om det var slik hjemme også, noe jeg selvfølgelig kunne bekrefte. 



Etter denne episoden tenkte jeg mye på dette med Syden, barn og alkohol, hvordan vi fremstår og hva servitører i Syden egentlig tror om oss når vi ferierer i deres land... 
Servitøren forventet tydeligvis at jeg skulle takke ja til alkohol, og servitøren reagerte jo veldig på at jeg takket nei? Synes hele greia var veldig merkelig og en smule urovekkende, ja jeg synes det er urovekkende når en servitør reagerer på at du IKKE vil ha alkohol når du er på ferie., selv med barn. 

Nå får jeg sikkert kommentarfeltet bombardert med at jeg er sånn og sånn, jeg tenker feil og selvfølgelig er det greit med alkohol når du er på ferie med barn, det er helt OK og vi har alle våre meninger og tanker, og dette er min. Ja, jeg drikker alkohol når jeg er på ferie med voksne, ja jeg drikker alkohol når Mikael ikke er hjemme. Nei, jeg drikker ikke alkohol når han er hjemme, og nei jeg drikker ikke alkohol når han sover. 

Jeg og Mikael hadde en fantastisk flott ferie i Bulgaria uten alkohol. Vi opplevde nessebar på kveldstid, vi opplevde Sunny Beach tidlig på kvelden og hadde en fantastisk fin ferie, selv uten alkohol..









 

#ferie #bulgaria #meninger #alkohol #sønn #love #kos #mat #drikke

"Hvor mye tjente du når du var på topplisten?"

God kveld.

Ettersom jeg ikke får sove (selvfølgelig etter en halv dag i sengen) så tenkte jeg at jeg skulle svare på noen spørsmål som jeg har fått i det siste, både i kommentarfeltet, på facebook, brev og e-post.

Hvor mye tjente du når du var på topplisten?


For en god stund tilbake siden skrev jeg DETTE innlegget som tok Norge med storm, noe som jeg aldri hadde forventet. Det førte til at jeg kom på 2 plass på topplisten med over 47000 lesere. Selvfølgelig varte dette bare den ene dagen, dagen etterpå lå lesertallene mine på rundt 17800 etterfulgt av 4000 osv. så dalte det nedover. Først syntes jeg det var merkelig og lese i kommentarfeltet til de forskjellige nettavisene at jeg tjente så mye penger på dette, jeg hadde oppfølgings-innlegg om hovedinnlegget og da fikk jeg igjen høre at « nå har hun skrevet enda ett innlegg på bloggen sin, hun vil bare tjene penger « Fikk egentlig litt vondt  i meg da jeg leste den kommentaren, for det første så skrev jeg bare denne takken og hadde ikke trodd det skulle få sånn oppmerksomhet, så følte jeg meg angrepet og lite trodd, dette bare pga denne ene kommentaren.

Jeg fikk e-poster fra forskjellige bloggere som spurte om masse merkelige ting, det var spørsmål som hvordan jeg klarte dette, hva kunne de gjøre for å oppnå det samme, hvor mye tjente jeg, hadde jeg blitt kontaktet av sponsorer osv. Nei. Nei. Nei, Nei! Jeg tjente ikke en eneste krone på og være på topplisten noen dager, selvfølgelig! Det er klart man tjener ikke penger bare man treffer med ett innlegg og ligger på topplisten i noen dager. Nei, jeg ble ikke kontaktet av noen sponsorer, selvfølgelig ikke egentlig! En sponsor vil jo ikke legge penger i en blogg som med en tilfeldighet havnet på topplisten, tror du må ligge noen uker på topp før man blir kontaktet av sponsorer.  Hva kan du gjøre for og havne på topplisten? ? Jeg aner ikke, og jeg kan da ikke hjelpe deg. Jeg skrev en åpen og ærlig takk til en fremmed mann, mer enn det skulle ikke til, ja jeg var heldig, ja jeg hadde flaks.

Når jeg ble intervjuet av NRK fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle gjøre for å holde på leserne mine, ingenting svarte jeg. Jeg var ganske rask med å tenke at jeg skulle ikke under noen omstendigheter være på topplisten grunnet en annens mann godhet ovenfor min sønn, det hadde vært helt feil for meg. Hvis du lurer på hvor mange lesere jeg har nå, så ligger de på mellom 90-100, haha! Så det går fort nedover når det går nedover.

En ting merket jeg veldig godt når jeg var på topplisten, presset! Jeg følte virkelig presset når det gjaldt det at jeg burde blogge ettersom det var mange som var innom, jeg følte presset til å forsvare meg så snart noen skrev noe negativt, jeg måtte hele tiden se hva folk kommenterte i kommentarfeltene rundt-omkring. Jeg tenkte så mye på hva folk hadde kommentert at jeg slet skikkelig med søvn i flere dager når dette pågikk! Jeg fikk rett og slett kjenne på hele kroppen hvordan det er og være på topp, og vet dere? Det er slitsom, det er slitsomt fysisk og psykisk.

Mange er for snare til og ønske seg en plass på topplisten, for mange av dere vet ikke hvordan det følelse, dere skjønner ikke hvordan press dere får, dere skjønner ikke tvangen til og se hva andre har skrevet om deg, og om det du har skrevet.  Etter jeg har opplevd dette skjønner jeg veldig godt hvordan toppbloggerne våre har det, de må ha de fryktelig til tider. Jeg var heldig og slapp unna med de verste kommentarene, men herregud de må ha det forferdelig til tider.

Har ingen bilder ettersom jeg har lagt alle på minnepenn, så deler dette med dere når jeg lekte meg tidligere i kveld.  

Hvis du skal være så heldig at du havner på topplisten, så håper jeg du kryper deg opp gradvis slik at du blir mer og mer vant til media-oppslag, lesere, kommentarer og det hele. Det må være mye lettere å takle topplisten når man gradvis blir vant til den VS at du er en fremmed person, til og plutselig være på alle folks lepper.. 

Selvfølgelig var det veldig rart når det etter noen dager ble helt stille, når telefonen sluttet og ringe, kommentarer sluttet og komme inn, lesertallet stupte og ingen kommentarer fra folk på gaten, men egentlig så var det litt deilig og kunne være « anonym» igjen.

Nå ble dette ett veldig lagt innlegg, men jeg håper virkelig du fikk noe ut av det, så blir jeg glad om du kan dele din historie på topplisten i kommentarfeltet nedenfor. Blir også glad hvis dette innlegget kan skape litt debatt om blogg og topplisten. Så kom gjerne med dine tanker og meninger om toppbloggere, hvordan hadde du taklet og være en toppblogger osv?


 

 

Tusen takk til deg som satt ved siden av 31F

Jeg vil takke deg som satt ved siden av min sønn under flyging DY364 Oslo/Evenes  ( Norwegian ) som tok så godt vare på sønnen min når han reiste alene. Dette var jo uten tvil ikke din jobb men etter hva Mikael har fortalt så hadde han den best flyturen noen gang da dere så på tegnefilm, pratet og lekte masse.

Som jeg forstod på Mikael så hadde han ikke fått med seg noen penger på flyturen når han skulle til meg så han kunne ikke kjøpe seg noe når trallen kom, men snill som du var så kjøpte du han en pakke med typ flypakke med masse godt i, dette hadde du ikke trengt å gjort, og jeg skulle ønske jeg hadde visst dette da jeg gikk forbi deg på Evenes flyplass med gutten i hånden, da skulle jeg selvfølgelig ha betalt deg tilbake de pengene du hadde brukt på Mikael under flyturen.

Jeg skjønte jo i grunn at det var noe når du sa noe som «Halla kompis, og Mikael sa Halla tilbake, spurte om dere satt sammen og du sa jo ja, og jeg svarte at det var koselig. Skulle tatt med tiden til og snakket litt med deg, og selvfølgelig gitt deg pengene tilbake.

Men i det øyeblikket så hadde jeg mest lyst til og bare komme meg i bilen og hjem ettersom vi hadde en lang biltur foran oss. Mikael fortalte ikke om deg og hva du hadde gjort før vi var kommet oss ett stykke på vei.

Så igjen, takk for at du tok sånn vare på sønnen min, han hadde noen og prate og leke med under den lange flyturen og jeg er evig takknemlig for det du gjorde, og for at jeg sitter igjen nå og tenker at Mikael hadde en fantastisk flytur grunnet deg :) 



( Jeg har funnet den ' mystiske mannen ' og vil rette på at han ikke kjøpte godteriet tilsiktet,  dette fikk han av flyvertinnene :) )


 Les tankene mine fra dagen etterpå HER

hits